Frille

Frille, du har en bør å bære,
tjen meg! slik skal det være.
Være min hest, min vogn for meg du skal trille.

Frille, ingen frihet du har,
jeg er loven, eier dine svar,
bakbundet omgitt av stengsel,
rått er livet, et evig fengsel.

Frille, ingen nøkkel du eier,
bak din dør er bare stengte veier.
Slått, sparket og spyttet på,
for andres korn du må slite, og så.

Ditt liv forseglet før du ble døpt,
til et liv i eierskap du er født.
Ofret, lastet med et liv så hardt og rått,
modige tårer du titt har grått.

Andres makt, du riset får kjenne,
ikke en dag eller stund du kan glemme.
Hardt er livet, der finnes ingen trøst,
spar din pust Frille, stum er din røst.
Være deres sorte får, og ublide tretter,
sitt sinne og hat mot deg de retter.

Ditt liv i andres hender, ei deg kan laste(s)
andres makt avgjør din kaste
Kald, sliten av sult, forsømt,
hver dag av alle andre du blir dømt.

Krumbøyd utsultet uten egen stemme,
en sjel er tapt, verden vil helst glemme
Frille en vinter har kommet og gått,
røvet en sjel, men ingen grav du har fått.


Karen jan08