Munkenes kamp
Verden må lytte til folkets stille røst. At juntaens handling fordømmes, gir liten trøst.
Tam, tam taktfast på læret, håndflaten slo. Hennes skritt dunket takten, mens de dro.
Hvor er verdens stemme, med hjelpende hånd. En bror er i nød, søker livgivende bånd.
Alene, sviktet, innbitt de fortsatt kjemper sin kamp. Makten skal ei seire, ja til frihet, slutt på overtramp.
I teten marsjerende mer enn en munk. Uten vansker de utslettes på et blunk.
Verden må lytte til folkets stille røst. At juntaens handling fordømmes, gir liten trøst.
Tam, tam taktfast på læret, håndflaten slo. Hennes skritt dunket takten, mens de dro.
Hvor er verdens stemme, med hjelpende hånd. En bror er i nød, søker livgivende bånd.
Alene, sviktet, innbitt de fortsatt kjemper sin kamp. Makten skal ei seire, ja til frihet, slutt på overtramp.
I teten marsjerende mer enn en munk. Uten vansker de utslettes på et blunk.
Blottet for skjul, fremst, fullstendig åpen. Religion på slep og tiggerbollen som våpen.
Barfot, tomhendt, med troen som tolk. Stødig og fredfullt de guider sitt folk.
Hardt og brutalt, kulene ingen forskjell så, maktens mål er utslettelse, som den streber etter å nå.
Luften så klam, vibrerende av sinte skrik. Høylydt protester, vil dette ende slik?
Alle så slitne, redde, eimen av frykt. Massen løpende hit og dit, ikke et hjørne er trygt.
Lille modige spire, fremdeles i en kropp så ung. Satte friheten på spill, gav ditt liv, for en sak så tung,
En særdeles høy pris ditt offer bar. Juntaen ingen nåde kjenner, bare tar og tar.
Barfot, tomhendt, med troen som tolk. Stødig og fredfullt de guider sitt folk.
Hardt og brutalt, kulene ingen forskjell så, maktens mål er utslettelse, som den streber etter å nå.
Luften så klam, vibrerende av sinte skrik. Høylydt protester, vil dette ende slik?
Alle så slitne, redde, eimen av frykt. Massen løpende hit og dit, ikke et hjørne er trygt.
Lille modige spire, fremdeles i en kropp så ung. Satte friheten på spill, gav ditt liv, for en sak så tung,
En særdeles høy pris ditt offer bar. Juntaen ingen nåde kjenner, bare tar og tar.
En korrupt håndfull få, i regimets topp. Lytte de ei ønsker, selv når folket brøler stopp.
Makten de må oppgi, er ikke lengre deres bane. Folket har talt! Høyt de ønsker å heise sin røde fane.
Fatt mot vesle folk, vi skjønner så godt at dere er skremt. Husk at selv i verdens avkrok, er dere ei glemt.
Karen 13.10.07
Fatt mot vesle folk, vi skjønner så godt at dere er skremt. Husk at selv i verdens avkrok, er dere ei glemt.
Karen 13.10.07
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar