
Antatt

Kneeeggggg.
'
Fikk antatt på dette bildet i den første konkurransen jeg noen sinne har deltatt i, i fht foto. Husker ikke hvilken konkuranse det var, (ikke fått lappen enda) men var digitalbilder kategori.
Neste gang må jeg gi bildet et navn, og ikke 08_068. Men hey kanke få med seg alt her i verden, jeg hadde jo ikke tenkt å delta i noen konkurranse en gang jeg.
For ordens skyld så er antatt en slags anmerkning i posetiv forstand. Noe greier om at det blir lagret i NKKF, norsk kameraklubb forening? Eller noe i den retning der.
Helt ærlig så har jeg ikke peil, men er visst registrert der nå. Anmerkninger kan man samle, de øverste får flere slike. Fks gull tror jeg er fem. Og når man har kommet til 50, 100 får man en plankett eller noe sånt. Oo la la. Kjenner det lugger skikkelig i avtrekker fingeren her ja. Særlig.
Life Recipe
Add some table spoons of your heart,
and blend in some courage.
Release your praise, (ros)
stir in some tenderness, and add a drop of anger.
Keep your hopes tight,
and never loos sight of your joy.
Embrace life, and let out your sorrow.
Let it simmer on suitable heat,
and cook in your friends.
Serve it with some warm culture,
and eat it with your fear.
Karen 3.11.04
and blend in some courage.
Release your praise, (ros)
stir in some tenderness, and add a drop of anger.
Keep your hopes tight,
and never loos sight of your joy.
Embrace life, and let out your sorrow.
Let it simmer on suitable heat,
and cook in your friends.
Serve it with some warm culture,
and eat it with your fear.
Karen 3.11.04
MÅ
Må veiene åpne seg for deg min venn, og vinden alltid bak deg blåse.
Må snøen i kring deg lune, og englers sang tine ditt hjerte.
Må solens lys leke på ditt kinn, og regnet falle mildt mot din jord.
Må du finne stødig kurs i urolig farvann, og Guds mot styrke din sjel.
Må du hvile blant venners varme, og kjenne stormens rensende etterspill.
Må sommerfuglens vinger gi deg støtte, og eføyen danse sin vals for deg.
Må din vesle spire danne kronblad, og livet imot deg skinne.
Må ditt liv fylles av latter, rop det ut, din øyesten er en datter…
Må lykkens velsignelse inn din dør stige, åpne dine øyne for livets herlighet.
Om mørket senker seg, og tungsinn på døren banker, vi gir deg gode ord og varme tanker.
Husk i oss du har en klippe stødig, grepet av ditt vesen vi vil ei slippe.
Skjenker deg hele livets evige vår, alle fuglers sang, og havets dype røst.
Karen 31.12.07
Må snøen i kring deg lune, og englers sang tine ditt hjerte.
Må solens lys leke på ditt kinn, og regnet falle mildt mot din jord.
Må du finne stødig kurs i urolig farvann, og Guds mot styrke din sjel.
Må du hvile blant venners varme, og kjenne stormens rensende etterspill.
Må sommerfuglens vinger gi deg støtte, og eføyen danse sin vals for deg.
Må din vesle spire danne kronblad, og livet imot deg skinne.
Må ditt liv fylles av latter, rop det ut, din øyesten er en datter…
Må lykkens velsignelse inn din dør stige, åpne dine øyne for livets herlighet.
Om mørket senker seg, og tungsinn på døren banker, vi gir deg gode ord og varme tanker.
Husk i oss du har en klippe stødig, grepet av ditt vesen vi vil ei slippe.
Skjenker deg hele livets evige vår, alle fuglers sang, og havets dype røst.
Karen 31.12.07
Tango for to
Med haukeblikk og sensitive sanser,
forenet til en, de heftig danser.
Erindring av vårt eldste minne,
flimrende de lar seg ublygt skinne.
I samtakt, de begge intenst lytter,
til en symbiose av hormonelle rytmer.
Uten fordomsfull uro, blottet, føle seg snygg,
Varme, ren tilfredshet, glinsende rygg.
Kåte som våren full av energi.
Beveger de seg til en urgammel melodi.
Rå villskap og vibrerende gåsehud.
Begges forlystelse i forløsende ljud.
Skamfull kåt, med raspende stemme.
Saftig friskt i minnet, kjensler de sent vil glemme.
Akt to, forventende, stillferdig begynner.
Bevegelser mot et creshendo de begge synger.
Begge med et ønske om evig lykke
Iføre seg symbiosens intense smykke.
Håpefullt at dette ingen ende vil ta
Bevege seg samlet, i en takt begge vil ha
Altfor kort tid har blitt tildelt dem
Sorgtungt vite at intet annet kan kalles hjem.
Taust spørsmål om hva neste dag vil sende
Intens innsikt om å ha funnet en sjelefrende.
Knugende never, vibrerende puls, et desperat indre skrik
Igjen forene den tause melodi, dette som føles så unikt.
Karen 5.8.07
forenet til en, de heftig danser.
Erindring av vårt eldste minne,
flimrende de lar seg ublygt skinne.
I samtakt, de begge intenst lytter,
til en symbiose av hormonelle rytmer.
Uten fordomsfull uro, blottet, føle seg snygg,
Varme, ren tilfredshet, glinsende rygg.
Kåte som våren full av energi.
Beveger de seg til en urgammel melodi.
Rå villskap og vibrerende gåsehud.
Begges forlystelse i forløsende ljud.
Skamfull kåt, med raspende stemme.
Saftig friskt i minnet, kjensler de sent vil glemme.
Akt to, forventende, stillferdig begynner.
Bevegelser mot et creshendo de begge synger.
Begge med et ønske om evig lykke
Iføre seg symbiosens intense smykke.
Håpefullt at dette ingen ende vil ta
Bevege seg samlet, i en takt begge vil ha
Altfor kort tid har blitt tildelt dem
Sorgtungt vite at intet annet kan kalles hjem.
Taust spørsmål om hva neste dag vil sende
Intens innsikt om å ha funnet en sjelefrende.
Knugende never, vibrerende puls, et desperat indre skrik
Igjen forene den tause melodi, dette som føles så unikt.
Karen 5.8.07
Munkenes kamp
Munkenes kamp
Verden må lytte til folkets stille røst. At juntaens handling fordømmes, gir liten trøst.
Tam, tam taktfast på læret, håndflaten slo. Hennes skritt dunket takten, mens de dro.
Hvor er verdens stemme, med hjelpende hånd. En bror er i nød, søker livgivende bånd.
Alene, sviktet, innbitt de fortsatt kjemper sin kamp. Makten skal ei seire, ja til frihet, slutt på overtramp.
I teten marsjerende mer enn en munk. Uten vansker de utslettes på et blunk.
Verden må lytte til folkets stille røst. At juntaens handling fordømmes, gir liten trøst.
Tam, tam taktfast på læret, håndflaten slo. Hennes skritt dunket takten, mens de dro.
Hvor er verdens stemme, med hjelpende hånd. En bror er i nød, søker livgivende bånd.
Alene, sviktet, innbitt de fortsatt kjemper sin kamp. Makten skal ei seire, ja til frihet, slutt på overtramp.
I teten marsjerende mer enn en munk. Uten vansker de utslettes på et blunk.
Blottet for skjul, fremst, fullstendig åpen. Religion på slep og tiggerbollen som våpen.
Barfot, tomhendt, med troen som tolk. Stødig og fredfullt de guider sitt folk.
Hardt og brutalt, kulene ingen forskjell så, maktens mål er utslettelse, som den streber etter å nå.
Luften så klam, vibrerende av sinte skrik. Høylydt protester, vil dette ende slik?
Alle så slitne, redde, eimen av frykt. Massen løpende hit og dit, ikke et hjørne er trygt.
Lille modige spire, fremdeles i en kropp så ung. Satte friheten på spill, gav ditt liv, for en sak så tung,
En særdeles høy pris ditt offer bar. Juntaen ingen nåde kjenner, bare tar og tar.
Barfot, tomhendt, med troen som tolk. Stødig og fredfullt de guider sitt folk.
Hardt og brutalt, kulene ingen forskjell så, maktens mål er utslettelse, som den streber etter å nå.
Luften så klam, vibrerende av sinte skrik. Høylydt protester, vil dette ende slik?
Alle så slitne, redde, eimen av frykt. Massen løpende hit og dit, ikke et hjørne er trygt.
Lille modige spire, fremdeles i en kropp så ung. Satte friheten på spill, gav ditt liv, for en sak så tung,
En særdeles høy pris ditt offer bar. Juntaen ingen nåde kjenner, bare tar og tar.
En korrupt håndfull få, i regimets topp. Lytte de ei ønsker, selv når folket brøler stopp.
Makten de må oppgi, er ikke lengre deres bane. Folket har talt! Høyt de ønsker å heise sin røde fane.
Fatt mot vesle folk, vi skjønner så godt at dere er skremt. Husk at selv i verdens avkrok, er dere ei glemt.
Karen 13.10.07
Fatt mot vesle folk, vi skjønner så godt at dere er skremt. Husk at selv i verdens avkrok, er dere ei glemt.
Karen 13.10.07
Solen titter på kaffen min

Solen titter langsomt inn,
farger lyset, varmer kaffen min.
Et lite blad på toppen flyter,
forsiktig glede, smaken en nyter.
Aroma mot ganen smeller,
er gourmet kaffe som gjelder.
Glemme tiden, nyte nuet.
Ditche kaffen?, nei,….. umulig å true.
Mørk på farge og varme i blikket,
innbydende duft, og vennlig nikke
Selge mer enn bare nytelse,
bak hvert tiltak presisjon og ytelse.
Karen 08
Aroma mot ganen smeller,
er gourmet kaffe som gjelder.
Glemme tiden, nyte nuet.
Ditche kaffen?, nei,….. umulig å true.
Mørk på farge og varme i blikket,
innbydende duft, og vennlig nikke
Selge mer enn bare nytelse,
bak hvert tiltak presisjon og ytelse.
Karen 08
Små jordbær i et glass
Små jordbær i et glass.I et glass noen bær så små, undrende,
hva kommer nå?
En mild bris i rommet smyger,
og duften av jord så stille flyger.
Kom kom, små gleder store vil smake,
Må lete lengre enn langt etter make.
Tidlig ”sommervår” synger i ens indre, små røde bær så mangt kan lindre.
Søte varme dufter om en hyller,
kaffe og bær i harmoni oss fyller
Voksende nytelse trives godt i karmen, Villskap og indre begjær bringes frem i varmen.
Karen juni - 07
kaffe og bær i harmoni oss fyller
Voksende nytelse trives godt i karmen, Villskap og indre begjær bringes frem i varmen.
Karen juni - 07
Abonner på:
Kommentarer (Atom)











