Jorun

 

Hun smøg sin lille hånd i din, ristet den litt og stillferdig sa,
brus og bonbonger neste lørda'?

Prat, pludring og humring fra sin hals.
Teip og lapper, evig runddans i jorunn-vals.

Tasset over gulvet, stille på sin vei,
Farger og papir, laget gjerne en tegning til deg.

Hun jodlet høyt og skøyet bra
humor fra innerst til ytterst, hver da'

Gleden satt løst, og latter kom fort,
alt var spennende, så mye hun ville gjort.

Hun smøg sin lille hånd inn i din, ristet den litt og stille hvisket.
Med våre hjerter hun høytidelig smisket.

Undret seg over mangt, fulgte nøye med.
Vi velsignet har vært som gjennom henne, verden fikk se

Spørsmål og forundring, som perler på en snor,
Et hav av glede rundt et lite bord

Tilfreds og mett de andre hun betraktet.
Så uendelig trist at ditt hjertet ikke lenger maktet

Men vi bærer deg videre hver dag i vårt minne.
Med silkebånd, presanger humor og fant. Du skal skinne!

Takknemmelig for et evig inntrykk i våre hjerter du satt.
Mot himmelen, mor og far du nå beina tar fatt.

Nyskjerrig av lykke, små bein som tasser, og din vinkende hånd.
Elsket og savnet bundet i hjertersbånd.

Hun smøg sin lille hånd inn i din, ristet den litt og gledelig sa,
~Jeg skal ha brus og bonbonger i da'♡

K.I nov. 2021