Rødt Skinn

En dag jeg gikk rundt kom jeg over dette motvivet. Må si jeg liker det, og det bare bidrar til min facinasjon for speiling, eller refleksjon om du vil....
Bildet er meget ferskt, ikke fått noen tilbakemeldinger på det enda for ikke blitt vist andre plasser. Er litt spent på hva "viterene" vil si. C",)

Se til oss som venter

I verden stor vi liten er, å kjære se til oss som venter her
Våkenetter, urolig sinn, angst, slippe frykten inn.
Uviss er din fremtid, kjenne sinne & sorg i heftid strid.
Lydløst rop til deg der ute, dypet senker snart vår skute.
Av hele vårt vesen vi vil deg be, kjære kan du oss i nåde se?
På veggen henger vår angst så stor, famler panisk etter ord
Brølende rop i halsen hviler, min tro på deg jeg betviler
Engler gjennom rommet vandret, hjerte til hjerte de oss samlet.
Vi til deg nå oss vender, med ønske om livet du sender?
I meg det runger la ham leve, vokse til, er dette jeg vil
Ubedt og stille, slik kom en natt, snikende var dagen tatt.

Karen april 2010

Slik Kom en Natt

Slik forsiktig morgenvind, bølgeskvulp, barnesang for trøblet sinn.
Stille vinter, mild vår, sommer i sitt gledeshyl høsten atter sår.
Mitt hjerte kjær, min sjel så nært, skritte stille blandt det livet har lært
Ubedt og stille, slik kom en natt, snikende var dagen tatt.

Store stormer, lune hi, svalestup, og solfyllt sti.
Bølgebrus, med skjorens latter, regnets toner, føde jordens datter.
Ønske seg nuet, høste håpet, tilstede her og nå, samle hver dråpe.
Ubedt og stille, slik kom en natt, snikende var dagen tatt.

Måne lille i natten stor, sterkt du lyser da solen for.
Ei en skygge av noe større kun seg selv og modig tørre.
Lyset atter på hell, skumring, løfte om kveld.
Ubedt og stille, slik kom en natt, snikende var dagen tatt.


Karen mars 2010